TRY Råd arrangerte torsdag 13. februar et frokostmøte om den stadig mer tilspissede globale handelssituasjonen, med et spesielt fokus på hvordan Norge bør navigere i et landskap preget av skjerpede tollsatser og internasjonale mottiltak.
Handelspolitisk uro og Trump-administrasjonens tiltak
Tre uker inn i sin nye presidentperiode har Trump-administrasjonen annonsert en rekke handelsrestriksjoner, inkludert 25 prosent toll på stål og aluminium fra 12. mars. Dette aktualiserer risikoen for en eskalerende handelskrig, der Norge, som et lite eksportdrevet land, er særlig utsatt. Med 80 prosent av eksporten til EU, men utenfor unionens handelspolitikk, er det avgjørende at Norge finner en vei for å sikre sin posisjon.
Norge mellom stormaktene
Sebastian Remøy, partner i Kreb Brüssel og ekspert på internasjonal handelspolitikk, belyste hvordan Norge må manøvrere mellom USA og EU. Han påpekte at Trumps politikk bygger på proteksjonistiske prinsipper, blant annet gjennom "Trump Reciprocal Trade Act", som vil utfordre europeiske land til å senke egne tollsatser. Samtidig må Norge forholde seg til EU-kommisjonens respons, som trolig vil inkludere mottiltak rettet mot amerikanske varer og beskyttelsestiltak for europeiske markeder.
Hva betyr dette for norsk næringsliv?
Gard Rystad fra Economic Mind presenterte en analyse av hvordan en eskalerende handelskrig kan ramme norsk økonomi. Særlig eksportnæringer som fiskeri, metall- og materialindustrien, maritim sektor og maskinproduksjon vil kunne merke effektene. Economic Mind har utviklet en digital tvilling av verdensøkonomien, som gir innsikt i verdikjeder og konsekvenser av internasjonale handelstiltak.
Blant hovedfunnene:
- Norge er ekstremt eksponert for eksport – sammenlignet med andre land er norsk økonomi både eksportavhengig og spesialisert.
-
Store bedrifter og hjørnesteinsbedrifter står på spill – for eksempel vil fiskerinæringen, med aktører som Mowi og Grieg, kunne bli hårdt rammet.
-
USA er viktig, men EU er avgjørende – 70 prosent av eksporten går til EU, noe som gjør Norges relasjon til EU-kommisjonen kritisk.
Hvordan kan Norge svare?
I panelsamtalen med Håkon Haugli (Innovasjon Norge), Oda Helen Sletnes (tidligere diplomat nå seniorrådgiver i KREAB) og Kristian Skard (TRY RÅD) ble det diskutert hvordan Norge bør respondere.
-
Politisk strategi: Norge må arbeide tett opp mot EU for å unngå å havne utenfor eventuelle beskyttelsestiltak. Relasjoner og diplomatiske nettverk i Brüssel vil være avgjørende.
-
Norsk næringslivs rolle: Bedrifter bør aktivt kommunisere hvordan de blir påvirket av handelskonflikten, både overfor myndigheter og i internasjonale fora.
- Kina som usikkerhetsfaktor: Norges handel med Kina kan også bli trukket inn i en bredere konflikt, og det er viktig å være forberedt på eventuelle ringvirkninger.
Konklusjon: Samarbeid og strategisk tilnærming
Handelskonfliktene vi ser nå krever en nyorientering for norsk politikk og næringsliv. Nøkkelstrategien er å styrke Norges posisjon i EU, sikre gode rammebetingelser for eksportbedrifter og aktivt jobbe for å unngå å bli skadelidende i en eskalerende konflikt mellom stormaktene.
Trenger du råd til hvordan ditt selskap skal forholde deg EU? Ønsker du råd om hvordan du skal kommunisere i en usikker tid? Ta kontakt med Stine Grøndahl Sesseng.
Forfatter
