Norske bedrifter som mangler AI-strategi skaper mer usikkerhet blant ansatte enn selve teknologien. Nå advarer ekspertene om at employer branding-krisen kan bli større enn AI-krisen.

– Det er ikke AI som skaper frykt på norske arbeidsplasser. Det er mangelen på strategi, kommunikasjon og ledelse som gjør det, sier Mathilde Faldbakken, seniorrådgiver i TRY med spesialkompetanse på employer branding og endringsledelse. 

 

Hun ser daglig hvordan norske bedrifter gjør helt feil grep når de skal innføre kunstig intelligens. I stedet for å skape trygghet og engasjement, ender de opp med demotiverte ansatte og dårlig rykte som arbeidsgiver. 

 

Norske bedrifter ligger langt bak 

Tallene er brutale: To av ti norske foretak bruker kunstig intelligens (KI) teknologi, ifølge SSBs ferske tall fra september 2024. Det er riktignok en dobling fra året før, men samtidig viser Google Clouds studie av 2500 ledere at over 60 prosent av organisasjoner globalt har generativ AI i produksjon – en firedobling på bare ett år. 

– Norske bedrifter snakker mye om AI rundt lunsjbordet, men gjør lite, sier Faldbakken.  

– Ni av ti har fortsatt ikke forstått hva KI faktisk kan utrette, langt mindre hvordan teknologien kan utnyttes. 

Det som er enda verre: Kun 35 prosent av bedriftene har en faktisk AI-strategi som styrer innsatsen. Men av de som har det ser 78 prosent allerede reell avkastning. 

 

Ansatte frykter det ukjente – ikke AI 

Faldbakken har hjulpet flere norske virksomheter gjennom AI-implementeringer, og hun ser et tydelig mønster. 

– Problemet er ikke at ansatte er redde for å miste jobben til en robot. De er redde for ledere som ikke har peiling på hva de holder på med, sier hun. 

I NHOs rapport "Kunstig intelligens i Norge" fra januar 2024 kommer det frem at kun 24 prosent av norske virksomheter har tatt i bruk AI på en eller annen måte, og av disse er det kun halvparten som er i gang med å utvikle en AI-strategi. 

– Når ledelsen ikke kan forklare hvorfor de innfører AI, hva det betyr for arbeidsplassene, eller hvordan ansatte skal forholde seg til endringen, da oppstår frykten, forklarer Faldbakken. 

 

Employer branding under press 

Konsekvensene går langt utover selve teknologien. Bedrifter som håndterer AI-innføring dårlig, opplever at det påvirker deres rykte som arbeidsgiver. 

– Vi ser at rekruttering blir vanskeligere, turnover øker, og de beste talentene velger andre arbeidsgivere, sier Faldbakken.  

– Det som skulle gjøre bedriften mer konkurransedyktig, ender opp med å svekke den. 

For å sikre engasjement bør AI-integrasjonen kobles direkte til bedriftens overordnede mål og strategi. Det er i tillegg viktig at ledelsen er åpne for å lære om AI, forstå teknologien og være villige til å investere i den opplæringen som kreves. 

 

Slik gjør du det riktig 

Faldbakken har utviklet en tretrinnsstrategi for bedrifter som vil lykkes med både AI og ansatte: 

  1. Start med mennesker, ikke teknologi – Før du kjøper en eneste AI-løsning, må du forstå hva ansatte er opptatt av. Hvilke oppgaver hater de? Hva ønsker de å bruke mer tid på? AI skal løse reelle problemer, ikke skape nye. 
  2. Kommuniser som om jobben din avhenger av det – Tydelig kommunikasjon er nøkkelen til effektiv endringsledelse. De ansatte må kontinuerlig informeres om hvorfor AI implementeres, hva det vil bety for deres arbeidsflyt og hvilke fordeler det gir både på individ- og bedriftsnivå. 
  3. Gjør ansatte til medutforskere, ikke ofre – De beste AI-implementeringene skjer når ansatte får være med å forme løsningene. Da blir de pådrivere i stedet for bremseklosser. 

 

Disse bedriftene lykkes 

Mange norske bedrifter opplever motstand når de introduserer AI-løsninger uten å involvere de ansatte i prosessen. De som lykkes, gjør det fordi de lar medarbeiderne være med å forme teknologien. 

– Det handler om å involvere folk fra dag én, sier Faldbakken.  

– Når ansatte forstår at AI skal gjøre jobben deres bedre, ikke erstatte dem, endrer hele dynamikken seg. 

 

Case: Cervera satset på ansatte – og vant 

Da svenske Cervera skulle implementere sin AI-assistent CAI, valgte de en helt annen tilnærming enn mange andre bedrifter. I stedet for å lansere løsningen ovenfra og ned, involverte de kundeserviceteamet fra dag én. 

– Vi trengte noen å sparre med, ikke bare noen som lyttet til hva vi sa. For ikke alle idéer vi har er gode, sier Rasmus Andersson, Head of Technology i Cervera. 

Resultatet? Kundeservicemedarbeiderne rapporterer at CAI oppretter saker med høy kvalitet når de oversendes til kundeservice. De får færre rutinespørsmål og kan bruke tiden på mer komplekse henvendelser. 

– CAI identifiserte til og med løsninger vi ikke hadde tenkt på selv. Dette uten at vi eksplisitt hadde programmert den handlingsmåten, forteller Andersson. 

TRY utviklet løsningen for Cervera, og prosjektleder Marthine Barth Jacobsen understreker viktigheten av samarbeid: 

– Det har vært et veldig godt samarbeidsprosjekt. God dialog og god tone har vært kjempeviktig for å lykkes. 

Les mer om TRYs AI-løsning for Cervera 

 

Tiden er inne for å handle 

Utviklingen er i en hastighet vi ikke tidligere har sett. Det å ha en strategi om å ikke være "first mover", men å vente på hva som skjer, kan nå se ut til å være et stort feilgrep. 

Faldbakken er krystallklar på budskapet til norske ledere: 

– Dere kan ikke lenger vente. Men når dere først handler, gjør det riktig. Lag en strategi. Involver ansatte. Kommuniser tydelig. Det er forskjellen på bedrifter som styrker sitt employer brand gjennom AI, og de som ødelegger det. 

– De ansatte er klare. Spørsmålet er om ledelsen er det. 

 

Faktaboks: Norske bedrifter og AI 

  • Over halvparten peker på kompetansemangel som hovedgrunn til å ikke satse (NHO, 2024) 
  • 56 prosent av norske arbeidstakere kan redusere arbeidstiden med minst 10 prosent ved bruk av AI (Samfunnsøkonomen, 2024)