Stadig mer avgjørende å ha en stemme i EU

– Rammebetingelsene for norsk politikk og norske bedrifter blir i økende grad lagt utenfor landet vårt gjennom beslutninger i EU, sa Fredrik Mellem i Europabevegelsen, og oppsummerte slik et at de klareste budskapene fra deltagerpanelet: Som norsk aktør er det viktigere enn noensinne å ha en stemme i Brüssel. 

TRY Råd og Kreab Brüssel inviterte til frokostseminar og debatt om EU og norsk næringsliv. Ordstyrer Sigurd Grytten, partner i TRY Råd, ønsket det svært erfarne og spisskompetente panelet velkommen til debatt, og Sebastian Remøy, Executive Vice President og leder for Public Affairs i Kreab Brüssel, holdt en kort innledning før debatten ble sparket i gang. 

– Det som bekymrer oss, er at så få små og mellomstore bedrifter er til stede i Brüssel for å fortelle om hva nye lover betyr for dem. Er det mulig å medvirke og påvirke hva som skjer i EU? Absolutt, og det handler om ekspertise og kunnskap om hvem du bør snakke med, sier Remøy.

Trenger tilstedeværelse og ekspertise

På spørsmålet om hvorfor det har stor betydning for norske aktører å være til stede og forstå hva som foregår i EU, får Mellem fra Europabevegelsen følge av sine meddebattanter i argumentasjonen om EUs betydning for norske aktører.

– For at vi skal klare fornybarsatsningene og klimamålsetningene fremover, fastsettes vanvittig mye regelverk i Brüssel. Regel- og lovverk som vedtas der nede er så ekstremt detaljert. Det setter rammene for, og er avgjørende viktig for, alt vi gjør i Hydro REIN – og for mange andre norske aktører. Vi jobber intenst med disse spørsmålene hver dag. Du trenger ekspertise der nede for å forstå disse omfattende prosessene, sier Rønnaug Sægrov Mysterud, leder for havvind i Hydro REIN. 

Hvert år kommer nemlig mellom 600 og 700 nye såkalte «rettsakter», eller lover, direktiver og vedtak, inn i EØS-avtalen, som har stor betydning for norske aktører. Derfor er det å ha en stemme, og vite hvem man skal snakke med, helt avgjørende.

Stadig mer omfattende regelverk – men også stort potensial

Et stadig mer omfattende regelverk påvirker altså rammevilkårene for norske bedrifter, men det finnes også et stort potensial i å være aktivt til stede i Brüssel for å tale sin bedrifts sak.

Oda Helen Sletnes, seniorrådgiver i Kreab, tidligere ambassadør til EU og Frankrike, og president i EFTAs overvåkningsorgan ESA, er overrasket over hvor få norske aktører som banket på døren hennes da hun jobbet midt i EU-systemet. 

– Det er oppsiktsvekkende hvor få norske aktører som er til stede i Brüssel og følger med på hva som foregår. Særlig tre ting blir avgjørende ned på dypere detaljnivå i EU fremover: bærekraft og ESG, teknologi – tenk på det digitale indre markedet og kunstig intelligens – og sikkerhet, ikke minst økonomisk. Jeg vil oppfordre alle til å tenke: Hva kan vi gjøre for å bedre våre konkurransevilkår på det indre markedet i EU, for det er også vårt marked og det norske markedet, sier Sletnes. 

 – Norge kan absolutt være mer aktive der nede og har en kjempegod delegasjon. MEN hvis sakene ikke er diskutert og tatt en posisjon overfor her hjemme, at Norge kan mene noe, er det ikke så lett. Norge må ta diskusjonene samtidig med at de pågår der, og ikke når de kommer til Norge tre eller hele ni år senere. Her ligger det et utrolig spennende potensial for hvordan Norge kan jobbe til det beste for landet og norske aktører, sier Mysterud.

Tuftet på kompromiss, diskusjon og forhandlinger

Oda er enig i at det ligger et potensial i å heve røsten i EU, fordi EUs lovverk er tuftet på kompromisser. Hun mener det er åpent for «input», både i en tidlig fase og for diskusjon når regelverk allerede er vedtatt.

 – Den helt konkrete og spesielle problemstillingen som gjelder ditt produkt, dine markedsmuligheter, eller ditt forhold til rapporteringskrav, for å ta én ting som EU legger inn i lovverket, må løses og ivaretas av den enkelte. Mitt råd er: Du må vise at du ønsker å bidra til at EU når sine mål, som både Norge, EU og de europeiske landene står sammen om. Men vær konkret på at det kanskje kan gjøres på en annen måte. Da vil de være åpne for å se på «hvordan kan vi løse det for deg, hvis du er med på den veien som vi går videre?», sier Sletnes.