Kunstig intelligens vil være helt avgjørende for å modernisere offentlig sektor – og Norge har alle forutsetninger for å lykkes. Men tiden er i ferd med å renne ut, ifølge administrerende direktør i kommunikasjons- og teknologiselskapet TRY.
– Vi har ikke tid til å vente. Demografiens jernlov er ubønnhørlig: Hvert år som går uten at vi utnytter kunstig intelligens fullt ut, er et tapt år for velferdsstaten, sier Beyer.
Se til Storbritannia
I februar i år gjorde den britiske regjeringen noe som norske myndigheter bør studere nøye: De signerte en samarbeidsavtale med AI-selskapet Anthropic for å utforske hvordan kunstig intelligens kan forbedre offentlige tjenester. Målet i Storbritannia er å gjøre det enklere for innbyggerne å få tilgang til offentlig informasjon og tjenester.
Avtalen tar for seg hvordan Anthropics avanserte AI-modell, Claude, kan være med å forbedre hvordan folk i UK får tilgang til og samhandler med offentlig informasjon og tjenester på nett. Samtidig jobber de med å etablere «best practice» for ansvarlig bruk av avansert AI i offentlig sektor.
Hjemme i Norge har regjeringen satt seg som mål at vi skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030.
– Norge har gode forutsetninger for å lykkes, sier Beyer.
Strategien regjeringen har lagt omfatter tiltak for å skape verdier med data og kunstig intelligens. Regjeringen vil bygge en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens som kan brukes til forskning, næringsutvikling og en mer moderne offentlig sektor.
Simen Aukland, som jobber strategisk med kunstig intelligens i TRY, mener at mulighetene er mange, forutsetningen er gode, men at det er noen barrierer.
– Norge har en digitalt moden befolkning, høy samfunnstillit og økonomiske ressurser. Men implementering krever systematisk kompetanseheving og tydelig lederskap, sier Aukland.
Tiden arbeider mot oss
Utfordringene er ikke til å kimse av. Perspektivmeldingen for 2024 viser at antallet personer over 80 år vil øke til 635 000 innen 2060. Samtidig faller forsørgerbrøken – antall personer i yrkesaktiv alder per pensjonist – fra 4,2 i dag til 2,9 i 2050.
Perspektivmeldingen viser at med dagens velferdsordninger vil offentlige utgifter overstige inntektene med over 5 prosent av BNP i 2060 – et finansieringsgap på rundt 275 milliarder kroner.
– Dette krever en AI-first-strategi på tvers av alle sektorer. Ikke for å erstatte mennesker, men for å sikre velferdsstatens bærekraft, sier Sindre Beyer.
TRY har allerede høstet gode erfaringer med kunstig intelligens internt. Det har lenge blitt jobbet systematisk med forskjellige kunstig intelligens-verktøyer, og nylig rullet TRY ut Anthropics Claude til hele organisasjonen.
– Siden TRY har fått godkjent-stempel fra Anthropic og rullet ut Claude hos våre mange hundre ansatte, har vi opparbeidet oss verdifull kompetanse på implementering, sier Beyer.
Hva kreves for å lykkes?
Simen Aukland mener norske offentlige virksomheter må tenke helhetlig når de skal bli drevne i bruk av kunstig intelligens.
– Suksessfull AI-implementering handler om mer enn bare teknologi. Det krever endring av arbeidsprosesser, kompetanseheving og tydelige strategier for ansvarlig bruk. Det handler om å forstå hvordan det kan brukes på best mulig måte, sier Aukland.
Administrerende direktør Sindre Beyer mener at alle offentlige innkjøp bør inkludere krav om at leverandørene er forberedt på AI-utviklingen. Han etterlyser også omfattende etter- og videreutdanningsprogrammer som ikke bare handler om teknisk kompetanse, men om å forstå hvordan arbeidsprosesser kan omlegges
– Studier viser at produktiviteten kan øke med minst 30 prosent i mange arbeidsprosesser innen relativt kort tid med gjennomført AI-implementering, sier Beyer.
Med TRYs erfaring og partnerskap med Anthropic har norske virksomheter tilgang til både teknologien og kompetansen som trengs.
– Vi kan hjelpe med implementeringsstøtte, kursing og workshops. Det er mange ting å ta hensyn til ved suksessfull implementering av AI, men mulighetene er enorme, sier Beyer.
