Åtte av ti norske ledere merker allerede at AI påvirker lønnsomheten i bedriften deres. Likevel har bare én av ti en moden AI-implementering. TRYs ferske undersøkelse avdekker flere paradokser som viser at norsk næringsliv vet hva som kommer, men sliter med å handle.
AI er ikke lenger fremtiden – det er nåtiden. Det vet de fleste ledere. Problemet er at kunnskapen om hva som bør gjøres ikke alltid fører til handling. På vegne av TRY har InFact spurt over 400 toppledere i Norge og Sverige om deres AI-status, og svarene tegner et bilde av et næringsliv i paradoksets grep.
Undersøkelsen fokuserer på beslutningstagerne – de som faktisk sitter med mandatet til å drive endring. Flertallet er C-level-ledere, og nesten halvparten kommer fra selskaper med over 250 ansatte. Det er altså ikke snakk om uvitenhet eller manglende beslutningsmyndighet. Likevel står norsk næringsliv på stedet hvil mens konkurransen intensiveres.
– Halvparten av topplederne sier at AI vil ha en omveltende effekt på konkurranselandskapet de selv opererer i. Likevel har kun 10 prosent av disse en moden AI-implementering i egen organisasjon. Det er som at du ligger på stranden, ser tsunamien komme, og likevel bestiller deg en ny Piña Colada, sier Khorist Kustani, leder for forretningsstrategi i TRY.
Fem paradokser som forklarer stillstanden
TRY har – blant en rekke andre ting – identifisert fem paradokser som viser hvor norsk næringsliv står i dag – og hva som holder dem tilbake.
Det personlige-organisatoriske paradokset viser at mens nesten halvparten av lederne bruker AI minst én gang daglig, har kun 10 prosent av disse en moden AI-implementering i organisasjonen. Endringsviljen finnes altså helt til toppen, men omsettes ikke til systematisk handling.
Ambisjons-hinder-paradokset avdekker at én av fem ledere oppgir effektivisering og kostnadskutt som hovedgrunn for AI-satsing. Av disse møter like mange på budsjettbegrensninger som deres største hinder. Med andre ord: Vi vil spare penger, men har ikke råd til å investere i å spare penger.
Lønnsomhets-modenhet-paradokset er kanskje det mest oppmuntrende funnet. Over halvparten av topplederne ser allerede en moderat til betydelig effekt på både inntekter og kostnader. Av disse har kun 8 prosent en faktisk moden AI-implementering. Det betyr at det finnes en betydelig økonomisk oppside selv uten å ha lyktes med storskala implementering.
Forventnings-paradokset er det mest bekymringsfulle. Halvparten av lederne er overbevist om at AI vil endre spillereglene og ha en disruptiv effekt på konkurranselandskapet de neste tre årene. Kun 10 prosent av disse har en moden AI-implementering. Altså: Du vet at tsunamien kommer, men du ligger på stranden med en cocktail.
Falsk-barriere-paradokset viser noe overraskende. De som har oppnådd betydelig gevinst med AI møter både flere hindringer, og møter dem oftere. Det betyr at hindringer ikke er en stoppsignaler, men snarere en del av veien mot suksess.
Norge og Sverige møter ulike hindringer
Undersøkelsen avdekker markante forskjeller mellom Norge og Sverige. Norske bedrifter sliter primært med kompetansemangel – hele 43 prosent oppgir dette som største hindring, mot bare 24 prosent i Sverige. I tillegg møter norske virksomheter utfordringer med ressursallokering, datakvalitet og tilgang.
Svenske selskaper på sin side møter i større grad strukturelle og regulatoriske barrierer.
– Dette betyr at løsningene må være fundamentalt forskjellige. Norske virksomheter trenger først og fremst kompetanseløft og strategisk prioritering, sier Martin Jensen, leder for AI og transformasjon i TRY.
Det er også store forskjeller mellom bransjer. Energisektoren fokuserer på kostnadseffektivisering, teknologibransjen drives av innovasjon, mens finanssektoren prioriterer kundeopplevelse og beslutningsstøtte. Teknologi- og helsesektoren har høyest forventning om disrupsjon de kommende årene.
Start enkelt, tenk langsiktig
Etter ett år med AI-implementering både internt i TRY og hos kunder, har Khorist Kustani og Martin Jensen lært én ting: AI-transformasjon er ikke et teknologiprosjekt – det er en organisasjonsreise.
Det viktigste middelet for å skape faktisk forretningsverdi med AI er å ta det i bruk. Se på det som en langsiktig reise, men med konkrete faser:
Start med quick wins. Ta tak i oppgavene som er tidstyver, som lett lar seg automatisere og effektivisere, og som de ansatte kanskje syns er kjedelige å gjøre. Dette skaper momentum og entusiasme i organisasjonen.
Gå videre til systematisk implementering. Se etter fartsdumpene i organisasjonen og prøv å gjennomføre større prosesser med en AI-first-tilnærming. Det er nå den virkelige verdiskapningen begynner å ta form.
Søk nye arbeidsmodeller. Invester i bredden og finn spissene med dybde til å skape og drive nye arbeidsmodeller for organisasjonen. Her forbedrer ikke AI det dere gjør – det endrer hva dere gjør.
– Som undersøkelsen vår viser: selv de som sliter, får gode resultater. Så ikke vent på den perfekte strategien. Ikke vent på at konkurrentene går først. Start. I dag, sier Kustani.
Det største hinderet for å lykkes er å ikke forsøke.
