Stilling: Teknologiansvarlig i TRY Dig.
Kommer fra og bor nå: Hvaler og Sandaker.
Min største helt: Jeg fikk veldig sansen for Roald Amundsen etter å ha lest biografien om ham. Litt fordi han la ut på helt drøye ekspedisjoner, men mest på grunn av hans ekstreme planlegging. Da han skulle til Sydpolen, for eksempel, bodde han lenge med inuitter. Han trente på å ta viktige avgjørelser med lite næring i kroppen, og han planla nøye hvor mange hunder som måtte slaktes når, for å fø hundene som fikk leve. Jeg har null ambisjoner om å bli like besatt av å planlegge som Amundsen, men forbedringspotensialet er helt åpenbart.
Favoritteiendel: For noen år siden startet en kompis og jeg vårt eget selskap. Noe av det første vi gjorde som ferske bedriftsledere var å innvilge oss hver vår spesiallagde arbeidspult. Selskapet er for lengst historie. Pulten har jeg likevel tatt godt vare på. Den står i stua og er stedet jeg må sitte hvis jeg skal få noe arbeid gjort hjemme. Pulten er på ingen måter perfekt og fortjener beskrivelser som «for dyr, stor, lite fleksibel og passer absolutt ikke inn». Noe jeg også er ganske sikker på at samboeren min mener innerst inne. Men Amanda vet hvor mye jeg setter pris på pulten og har aldri tatt opp om den kanskje bør fjernes. Det er ekte kjærlighet, det!
Hverdagslykke for meg: Jeg er veldig glad i og har et nostalgisk forhold til trikken. Den gir minimal mening ut ifra et transportøkonomisk perspektiv, sammenlignet med buss og t-bane. Likevel fortsetter vi å hegne om trikken. Det synes jeg er herlig. Hvis den er halvfull og jeg ikke skal rekke noe som brenner, liker jeg å synke ned på bakerste sete på en av de gamle SL79-vognene, der det er god beinlengde. Da har jeg byens beste utsikt til scener med lett hverdagsrealisme som avløser hverandre på løpende bånd.
Min hemmelige drøm som aldri blir oppfylt: Jeg er en skikkelig people-pleaser og har det aller best når folk rundt meg koser seg. Bortsett fra et ok snakketøy har jeg likevel ingen utpregete evner som gjør det mulig å skape en berikende fellesskapsfølelse når jeg måtte ønske. Derfor er jeg ganske misunnelig på gode stand-upere, musikere og kokker. På hver sin måte bruker de sine finstemte skills innenfor et lite område til å skape øyeblikk som binder folk sammen der og da. Jo dyktigere de er, jo mindre krevende får de sin kunstform til å fremstå. Hvis du virkelig er en mester innen ditt felt, må det føles utrolig givende å se den umiddelbare effekten din utøvelse har. Jeg må ærlig innrømme at det er en liten drøm å få oppleve det.
Etter jobb: For noen år siden begynte jeg å lete etter en organisert sport som jeg kunne drive på med på fritiden. Jeg er altfor bedagelig anlagt til å holde det gående over tid på et treningssenter, så det måtte være en idrett som krevde at jeg møtte opp. Squash, kampsport og fekting fikk alle et forsøk, men det ble for lite sosialt. Jeg skjønte da at det jeg egentlig så etter var en lagsport. Noe som umiddelbart skapte en ny kjempeutfordring. Fordi alle voksne som driver med en lagsport, det være seg fotball, håndball, basket osv., har som regel gjort det i mange år. De folka er rett og slett ganske gode. I hvert fall er de bedre enn meg! Så googlinga fortsatte, men nå med «rare lagsporter» i søkefeltet. I 2017 kom jeg over en idrett jeg aldri hadde hørt om før. Idretten hørtes unektelig rar ut, men samtidig så annerledes og spennende at jeg ga den et forsøk. Det er jeg veldig glad for i dag, for ultimate frisbee er den desidert morsomste sporten jeg har prøvd.
Enkelt forklart er ultimate frisbee en blanding av amerikansk fotball, håndball og frisbee. To lag med sju spillere på hvert lag konkurrerer om å få frisbeen, eller disken som vi sier, inn i sin endesone. Laget kan sentre så mange ganger de vil frem mot endesonen, men når du tar imot disken, får du ikke ta flere skritt. Det er skikkelig fysisk, og med to treninger i uka pluss kamp er det oppløftende å kjenne på en jevn progresjon, både hva skills og form angår.
Jeg spiller for Pancake Frisbee Club på Lørenskog. Som i de fleste andre lag, består laget av en salig blanding folk, inkludert atleter, misfits og nerder. Vi har spillere fra Tsjekkia, Equador, USA, Hamar og Os, som til daglig jobber med alt fra beinhard finans til astrofysikk. Nettopp det at så mange ulike mennesker møtes, presterer og har det gøy sammen, er noe jeg får masse energi av.
Og bare så det er sagt: Selv om det er gøy og hyggelig, er det bunnseriøst. Erkerivalen vår er Ekeberg Sendeplateklubb. For en liten tid tilbake byttet en av våre beste spillere, som også er broren til treneren vår, klubb til Ekeberg. En handling som jeg kan love at skapte stor furore i ultimate frisbee-miljøet. Ekeberg har siden gått så langt i kampforberedelsene sine mot oss at de trener spesifikt på å spille mot nettopp oss. Akkurat det er ganske så megakult.
