Stilling: Designer i TRY Pod i TRY Reklame
Kommer fra og bor nå: Slemdal og Skillebekk
Hverdagslykke for meg: Jeg bør alltid rense den mentale harddisken før jeg legger meg. Hvis ikke kan jeg bli fort liggende å gruble altfor lenge. En kjapp gåtur gjør susen, men et kveldsbad har aller best effekt. Og da helst på sensommeren når vannet har begynt å bli kaldere, og de andre kveldsbaderne har forduftet. Da har jeg ofte Oslofjorden helt for meg selv. Å skvise ut siste rest av dagen mens jeg dupper i vannet, ser innover byen og får en melankolsk «Oslo 31. august»-vibb er peak hverdagslykke for meg.
Jeg blir skikkelig flau når: Hvis en samtale blir veldig interessant, særlig etter to pils, fyrer jeg meg raskt opp og tar ordet. Med den konsekvens at jeg våkner dagen derpå, blir flau og kjenner anger. Ikke fordi jeg ikke kan stå inne for det sa. Det skjer egentlig aldri. Men enhver blottlegging av politisk ståsted og synsing om kultur sier noe om personen som fremsetter påstandene. Når jeg lar meg oppildne og pratesperra forsvinner, etterfølges det derfor alltid av små-nevrotisk selvbebreidelse. Det at noen sannsynligvis vil lese dette intervjuet får selvsagt også nøyaktig samme effekt.
Egenskapen jeg setter mest pris på hos andre: Bestevennen min, Niels, har en egenskap som jeg gjerne skulle vært utstyrt med. Å feste skylapper på seg selv, se målet og bare gjennomføre en praktisk oppgave er nemlig han mye bedre til enn meg. Jeg begynner nemlig raskt å problematisere. Her er et typisk tankemønster hos meg:
«Jeg mangler en drill. Og drillen jeg kan låne er kanskje ikke helt riktig for dette gjøremålet, eller? Dessuten; er jeg egentlig helt sikker på at jeg har riktige skruer? Nei, her er det litt for mye som lugger. Jeg tror jeg heller bare skyver litt på hele greia, jeg.»
Det skal sies at gjennomføringsevnen min har blitt litt bedre i løpet av de siste årene, men den er fortsatt lysår unna Niels sin.
Min hemmelige drøm som aldri blir oppfylt: Moren min fikk aldri studert ved et universitet i utlandet. Det angrer hun på. Jeg husker at hun gjentatte ganger sa tydelig ifra i min ungdom om at det måtte jeg sørge for å gjøre. Det var også planen min, men så plutselig begynte jeg på Westerdals. Etter studiene fikk jeg jobb i Oslo. Og så bare ble jeg boende her. Altså, det er helt greit at kortene falt som de gjorde, og dette en veldig øvre middelklasse-ting å klage på. Men jeg liker å romantisere rundt forestillingen om hvordan det hadde vært å leve i en universitets-boble i noen år. Det hadde virkelig vært noe å bryne seg på smarte folk, studere sære fag i tunge bibliotek og finne informasjon i gamle, ærverdige bøker. I stedet ble det Wikipedia og YouTube, liksom.
Etter jobb: Jeg har alltid vært litt nerdete på dypdykk i detaljer. Klær er virkelig et uendelig univers når det kommer til nettopp detaljer. Interessen ble forsterket da jeg noen år seinere oppdaget loppemarkeder og eBay. På et tidspunkt gikk fra å være interessert i brukte klær, til å samle på dem.
Men som stolt samler er det i viktig å understreke at jeg er svært picky. Det holder ikke at det er en fin bukse. Den må være autentisk, markere en tydelig definert periode, være fra en viss produsent eller ha detaljer ved seg som gjør den unik.
Kun få av alle plaggene jeg kjøper havner i klesskapet mitt. Det store flertallet forsvinner i nøye katalogiserte oppbevaringsbokser. Der blir de liggende, ofte lenge. Noe som har skapt visse plassutfordringer på hjemmebane. For husfredens skyld trenger jeg kanskje ikke å argumentere her for hvorfor mine klær skal beslaglegge så mye plass som de gjør, men jeg kan si at konsekvensene av hobbyen min er gjenstand for en pågående diskusjon med kjæresten min. Enkelte plagg legger jeg selvsagt ut for videresalg, men målet er ikke å tjene penger på hobbyen min. Noe jeg heller ikke gjør; mye frakt og toll gjør at jeg går cirka i null. Som samlere flest, så drives jeg av gleden det er å kunne fordype meg i noe sært og ikke vite hva som venter rundt neste sving.
Og apropos dét: Jeg har mitt eget utstillingslokale. Noen kompiser har et kontor på Frogner. Der har jeg installert meg og fått opp masse gamle klær. Kun åpent lørdag eller etter avtale på kvelden nå og da. Planen er å invitere folk som jeg vet er like punch som meg. Om det blir fortjeneste, eller om det i det hele tatt blir bra, er vanskelig å spå. Men at det blir HØY nørdefaktor, det kan jeg garantere.
