Det er noe fascinerende med den norske EdTech-debatten. Den handler nesten utelukkende om skolen. Om skjermtid. Om mobilforbud. Om ChatGPT og juks.
Samtidig, i bakgrunnen, skjer noe annet: Det globale markedet for bedriftsopplæring forventes å nå 514 milliarder dollar innen 2029. E-læringsmarkedet alene vokser med over 20 prosent årlig. I Norge deltok over halvparten av alle sysselsatte på kurs og seminarer i 2024 – en andel som fortsetter å øke.
Læring starter i skolen – men den stopper ikke der.
«Skjerm er skjerm» – myten som holder oss tilbake
Øystein Gilje, professor i lærerutdanning ved Universitetet i Oslo, har kalt skjermdebatten «fullstendig kunnskapsløs». Hans poeng? At vi behandler all skjermbruk som én ting – som om en ansatt som scroller sosiale medier og en som trener på komplekse beslutninger i en simulering, gjør det samme.
De gjør ikke det.
Det finnes passiv skjermbruk som stjeler oppmerksomhet. Og det finnes aktiv læringsteknologi som bygger forståelse, trener ferdigheter og skaper engasjement. Forskjellen er enorm – og den gjelder like mye i et styrerom som i et klasserom.
UNESCO har brukt flere år på å utarbeide globale retningslinjer for KI i utdanning. En av hovedkonklusjonene? At teknologien må tjene mennesket, ikke omvendt. At KI og læringsteknologi kan være kraftfulle verktøy – men bare når de er forankret i pedagogikk og designet for å støtte læring, ikke erstatte den.
Dette er kjernen i hvordan vi tenker om EdTech i TRY: Teknologi er et verktøy. Det er brukerne som er løsningen.
Når KI treffer arbeidslivet
Kunstig intelligens er det heteste temaet i læring akkurat nå. Og med god grunn. Over 80 prosent av ansatte ønsker å lære mer om hvordan KI kan brukes i jobben deres. Samtidig viser tall fra utdanningssektoren hvor raskt utviklingen går: Ifølge UNESCO bruker allerede over to tredjedeler av elever i videregående i høyinntektsland generativ KI. De som i dag går ut av skolen og inn i arbeidslivet, tar med seg disse verktøyene – og forventningene.
Men her er utfordringen: Bare 10 prosent av utdanningsinstitusjoner har etablert retningslinjer for bruk av KI. Bildet er neppe bedre i næringslivet.
Vi tror løsningen verken er å forby KI eller å omfavne den ukritisk. Løsningen er å bruke den med omhu – som et verktøy som kan forsterke læring når det brukes riktig.
I TRY bruker vi KI i utviklingen av læringsspill – for eksempel til å generere varierte scenarioer i simuleringer, slik at hver gjennomspilling blir unik og relevant. Men KI erstatter ikke den pedagogiske tenkningen, den kreative konseptutviklingen, eller den menneskelige forståelsen av hva som faktisk skaper læring.
Som professor Marte Blikstad-Balas ved Universitetet i Oslo har sagt: «Kunstig intelligens vil alltid kreve vanlig intelligens.»
Læring må oppleves, ikke bare konsumeres
En dyktig formidler kan gjøre selv det mest komplekse temaet forståelig. Men noen ting er vanskelige å forklare – de må erfares. Hvordan det føles å ta en beslutning under press. Hvordan én handling får ringvirkninger i et system. Hvordan teori blir til praksis.
Det er her teknologien tilfører noe nytt. Ikke som erstatning for god undervisning, men som et verktøy som utvider hva som er mulig. Simuleringer lar deltakere prøve, feile og lære – uten konsekvenser i den virkelige verden. Spillmekanismer skaper engasjement og motivasjon. Forskning viser faktisk at gamification kan øke engasjementet med opptil 85 prosent – og engasjerte deltakere husker mer, presterer bedre og tar med seg læringen tilbake til hverdagen.
KI gjør dette enda mer interessant. Tenk deg læringsopplevelser som tilpasser seg underveis – scenarioer som responderer på valgene du tar, ikke bare følger et fastlagt manus. Tilbakemeldinger som kommer i øyeblikket, mens du fortsatt er i situasjonen. Læringsløp som faktisk møter folk der de er, med utgangspunkt i hva de kan fra før og hva de trenger å utvikle. Dette var ressurskrevende å bygge for bare få år siden. Nå blir det stadig mer tilgjengelig.
Men KI i læring krever omtanke. Hvordan sikrer vi at innholdet er korrekt? At det ikke forsterker skjevheter eller gir villedende informasjon? At det oppfyller krav til personvern og compliance? Dette er spørsmål vi må ta på alvor – og svaret ligger ikke i teknologien alene, men i hvordan vi designer, tester og kvalitetssikrer løsningene. KI er et kraftig verktøy, men det krever menneskelig dømmekraft i førersetet.
Poenget er ikke å erstatte kurset, forelesningen, boken eller samtalen. Poenget er å legge til et ekstra lag. Teknologien kan gi deg øvelse, og det er ofte øvelse som gjør forskjellen mellom å vite og å kunne. God læringsteknologi skal ikke merkes som teknologi. Den skal merkes som verdiskapende.
Pedagogikk først, teknologi deretter
Skjermdebatten har skapt et kunstig skille mellom teknologi og læring. Men spørsmålet har aldri vært om vi skal bruke teknologi – det har vært hvordan.
Det som skiller god EdTech fra dårlig, er enkelt: Teknologien må tjene målet. I en skoleklasse kan det være dypere forståelse av demokrati. I en virksomhet kan det være tryggere ledere eller bedre etterlevelse av regelverk. Ofte henger læringsmål og forretningsmål tett sammen – ansatte som faktisk forstår, presterer bedre.
I TRY har vi jobbet med kommunikasjon som skaper endring i over 30 år. Den erfaringen tar vi med inn i læringsteknologien: Det holder ikke å formidle informasjon. Den må treffe, engasjere og sitte igjen.
Svaret starter ikke med verktøyet. Det starter med hva du vil oppnå, og hvem som skal lære.
Det handler om hvordan vi lærer. Hele livet.
Av Eivind Trædal, Head of EdTech i TRY
TRY EdTech utvikler læringsspill og interaktive læringsopplevelser for offentlige institusjoner og næringsliv. Vil du vite mer om hvordan læringsteknologi kan fungere for din organisasjon? Ta kontakt med oss.
