Mens det spås tusenvis av milliarder i AI-verdiskaping innen 2040, strever fortsatt norske virksomheter med både innsikt og strategier for implementering av AI-verktøy.

AI omtales ofte som fremtidens økonomiske superkraft. Men hvor stor vekstmotor er egentlig kunstig intelligens?  

I Norge har for eksempel NHO spådd at AI kan bidra med opptil 2000 milliarder kroner i verdiskaping innen 2040. Men professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, Jo Thori Lind, er kritisk til dette anslaget og har sagt til NRK at tallet er «tatt ut av løse luften» og at vi ikke har nok kunnskap til å regne ut hvor stor gevinsten av AI faktisk kan bli. 

 

Realitetssjekk fra MIT 

Internasjonalt er bildet liknende. En ny studie fra MIT Sloan peker på at AI har potensial til å øke BNP, men i praksis har effekten så langt vært lav. Det skyldes blant annet at investeringene er konsentrert i noen få selskaper, at teknologien fortsatt er umoden i mange bransjer, og at gevinstene er vanskelig å skalere uten betydelig omstilling. 

– Mens alle snakker om AIs potensiale, ser vi i praksis at mange bedrifter fortsatt sliter med grunnleggende implementering, sier Martin Jensen, Head of AI and Transformation i TRY. 

I TRYs AI-rapport understrekes det at gapet mellom forventninger og realitet fortsatt er stort.  

– Vi ser tydelig forskjell på de som eksperimenterer planløst og de som har en gjennomtenkt tilnærming til hvor og hvordan AI skal skape verdi, sier Jensen. 

 

Ledelsen må være med 

McKinsey skriver i sin 2024-rapport at AI kan gi store lønnsomhetsgevinster, men bare dersom ledelsen er aktivt involvert i implementeringen. De fleste selskaper som rapporterer om økonomiske fordeler fra AI, har hatt tydelige mål, god datakvalitet og har investert i opplæring. 

– Kun 35 prosent av teknologibedriftene har en faktisk AI-strategi som styrer innsatsen. Det er problematisk når selv tech-sektoren mangler retning, påpeker Jensen. 

Uten en gjennomtenkt strategi for implementering av kunstig intelligens, blir AI lett en kostnad uten at det kommer noe i retur. Dette bekreftes av norske tall som viser at kun 21 prosent av bedrifter bruker AI, og den største hindringen er mangel på kompetanse. 

 

Gigantiske kostnader 

En faktor som demper det umiddelbare vekstpotensialet er de enorme infrastrukturkostnadene. McKinsey anslår at det kan kreves investeringer på opptil 7 billioner dollar globalt i datasentre og energiforsyning for å møte etterspørselen etter AI. 

Samtidig ser man i bransjemedier at slike investeringer allerede bremser opp, særlig grunnet økonomisk usikkerhet og flaskehalser i strømnett og kjøleteknologi. 

Selv OpenAI, som har vært en katalysator for mye av AI-hypen, er preget av presset mellom idealisme og kapitalbehov. Ifølge interne meldinger omtalt av The Verge og New York Times, bruker OpenAI enorme beløp på infrastruktur – med Amazon og Microsoft som avgjørende støttespillere – samtidig som forretningsmodellen fortsatt er under utvikling. 

Sequoia Capital, en av Silicon Valleys mest kjente investorer, peker i en analyse på at vi nå befinner oss i første akt av AI-revolusjonen. Det vil si at mye av dagens verdi er spekulativ – basert på forventninger – og at det fortsatt er uklart hvilke selskaper som faktisk vil kapitalisere på teknologien. 

 

Menneskene avgjør fortsatt 

– Teknologien er tilgjengelig for alle, men organisasjoner som lykkes med AI har én ting til felles: de forstår at det ikke handler om verktøyene, men om kulturen, sier Jensen. 

Han mener suksess med AI krever mer enn bare teknologi.  

– Du trenger folk som er nysgjerrige nok til å lære seg kunstig intelligens, modige nok til å feile, og kloke nok til å vite når de skal stoppe, sier han.  

Jensen mener at selv om potensialet er stort, så krever realiseringen av AI-vekst dyp systemendring, kompetanseløft og betydelige investeringer – både teknologisk og organisatorisk. 

– Vi er fortsatt tidlig i AI-revolusjonen. De økonomiske gevinstene kommer, men de vil ikke komme automatisk. De krever planlegging, investering og ikke minst tålmodighet, konkluderer Jensen. 

Så er AI den økonomiske vekstmotoren folk sier den er?  

– Svaret er både ja og nei. Potensialet er enormt, men veien dit er lengre og mer kompleks enn mange optimister vil ha det til. 

 

Denne artikkelen er basert på TRYs rapport «AI anno 2025 – Et dypdykk i kreativitet, ringvirkninger og lønnsomhet», som gir en balansert analyse av AIs økonomiske potensial og utfordringene med å realisere det. 

 Ønsker du å lese rapporten? Klikk her