Stilling: Innholdsrådgiver i TRY Innhold
Kommer fra og bor nå: Tromsø og Oslo
Min største helt: Nelson Mandela og Mahatma Ghandi. Eller noen andre som er veldig selvoppofrende til fordel for et større gode. Parkeringsvakter, for eksempel.
Hverdagslykke for meg: Å ligge rett ut i senga med PC-en og spise noe digg som ikke bør spises i senga, som koteletter eller knekkebrød. Jeg søler og smuler, og vasker ikke opp før dagen etterpå. Kall meg gjerne ekkel, men på mange måter er jeg en utrolig modig kvinne som faktisk tør å søle. Jeg utfordrer jo de konvensjonelle kjønnsstereotypene i hjemmet!
«Jeg er ikke en PERFEKT kvinne, jeg er en EKTE kvinne!» sier jeg da. Samboeren min sier ikke så mye, men jeg tipper han er imponert. Det må være flott å være sammen med en så engasjert kvinnesakskvinne.
Egenskapen jeg setter mest pris på hos andre: Selvironi. Noe av det verste jeg vet er humørløse og selvopptatte folk. Ikke bare er de alvorlige og selvmedlidende, de er også ofte redde for å feile. En dødskjedelig kombo. Løp!
Min hemmelige drøm som aldri blir oppfylt:
-Full likestilling mellom kjønnene! Nei da, jo da.
-En verden der folk snakker sammen om tingene de lurer på, i stedet for å google tingene de lurer på.
-At snømåking blir en olympisk gren. 400 meter snømåking, for eksempel. Herregud, som vi hadde vunnet!
Etter jobb: Som åtteåring begynte jeg å ta pianotimer på kulturskolen. Siden gikk jeg på musikklinja på videregående og tok et år på en musikk-folkehøgskole etter det. Drømmen var å bli pianist og komponist. Dessverre manglet jeg disiplinen til å øve så ofte som jeg skulle, så jeg skrotet pianoplanene til fordel for å studere statsvitenskap.
Da jeg fikk barn tok jeg opp pianospillinga igjen. Hun skal vokse opp i et musikalsk hjem! Til min store forargelse kan hun ikke fordra mine høytidelige stuekonserter. Det er håpløst. Hun skriker og holder seg for ørene, kun tre kvarter inn i mine skala-øvelser.
Det ender med at pappaen må overta spillingen. Ikke har han tatt pianotimer, ikke kan han noter og fingerstillingen hans er helt på trynet. Han spiller og synger banale versjoner av «Dyrene i Afrika, Mackie Kniven» og «Idas Sang», kun etter gehør og med besifring. Det går rett hjem. Ungen danser og synger.
Jeg er ikke misunnelig, sa jeg!
